akupunktur og spiseforstyrrelser

Akupunktur og Spiseforstyrrelser

Akupunktur og spiseforstyrrelser

I kinesisk medisin/akupunktur skiller vi ikke så tydelig mellom kropp og sinn. Vi ser det som en helhet som påvirker hverandre. Når tanker og følelser rundt mat tar mye plass i hverdagen så påvirker det også kroppen over tid. Men også når kroppen får for lite/for mye mat over lengre tid påvirker det psyken.
Akupunktur kan bidra til at du får mer klarhet i tanker og følelser. Du kan oppleve mer ro i
kropp og sinn. Det oppnår vi ved å bruke spesifikke akupunkturpunkter som løser opp
stagnasjoner eller for å styrke kroppen. Hva som er best for deg tilpasser vi individuelt etter
symptomene dine og behovet for å få tilbake balanse og økt livskvalitet.
Typiske fysiske og psykiske symptomer på spiseforstyrrelser vi jobber mye med er f eks
angst og stress i forbindelse med matinntak, menstruasjonsforstyrrelser og infertilitet,
fordøyelsesproblemer og sure oppstøt, søvnløshet, depresjon og lav energi.

Akupunktur er et godt supplement i helbredelsesprossesen, som et tillegg til psykologisk,
medisinsk eller ernæringsfysiologisk behandling.

Hva er spiseforstyrrelse?

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser. Å være spiseforstyrret betyr at man er overopptatt av
kropp, vekt og utseende. Det betyr ikke, at du er spiseforstyrret fordi du er fokusert på
trening og mat. Men hvis tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livet
og livskvaliteten, da har man en spiseforstyrrelse. Ofte kan en person med spiseforstyrrelse
ha vanskeligheter med å forholde seg til, og kjenne på egne følelser, tanker og relasjoner til
andre mennesker. Mat og tanker rundt matinntak blir brukt som en metode for å unngå å
kjenne, eller kontrollere på ubehaget.

Spiseforstyrrelser

De følgende er vanlige tegn på at en person lider av spiseforstyrrelse, ifølge
interesseorganisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser:
● Vekttap eller vektoppgang
● Overopptatthet av vekt og kropp
● Stress og skyldfølelse etter å ha spist
● Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller
innta store mengder mat
● Trening preges av stress og tvang
● Forakt for egen kropp, fasong og utseende
● Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker

 

Hovedkategorier spiseforstyrrelser

Anorexia nervosa: en som har anorexi begrenser matinntak, og tenker hele tiden på hva og
hvor mye man spiser. Dette kan føre til alvorlig undervekt. Matinntaket er i disse tilfellene
sterk knyttet tilfølelsen av å ha kontroll over situasjoner og seg selv. En med anorexi føler
intens frykt for å legge på seg. Ofte er oppfatningen av kroppens form og vekt forstyrret.
Personer med anorexi har ofte en følelsen av å være sterkere enn andre, gjennom å
‘mestre’ å ha kontroll over behov, og lysten til å spise.

Bulemi nervosa: typiske symptomer er overspising med “rensing” etterpå. Overspising betyr
å spise mye mat på en gang, ofte i det skjulte. Tankene på mat, hva man spiser og hvor man
kan få tak i det, kan bestemme hele dagen for noen. Etter overspising vil mange kaste
maten opp, ta avføringsmidler eller trene for å ikke får vektøkning. Mange føler skam etter å
ha kastet opp og andre føler lettelse. Selvfølelsen for en med bulemi er ofte knyttet til vekt
og utseende. En bulemiker kan ha normalvekt.

Overspisingslidelse: overspiseren -i motsetning til en med bulemi- beholder maten i kroppen.
Noen spiser mye på en gang, mens andre småspiser gjennom dagen. En
overspisingsepisode kan kjennetegnes av å miste kontrollen når man spiser. Man spiser
raskere enn vanlig, spiser store mengder uten å være sulten, spiser ofte allene fordi man er
flau over hvor mye man spiser. Overspising medfører ofte en følelse av skam eller
depressive tanker. Personer som overspiser kan være overvektige.

Pusten, livets grunnstoff

En ettermiddag tidlig i oktober kom en mann i 40-årene inn på klinikken i Oslo sentrum. Han hadde booket en time for en undersøkelse og behandling av smerter i nakken samt diffuse fordøyelsesproblemer. Det viste seg også at han følte seg stresset og opplevde at energinivået var synkende.

Etter en kartleggingssamtale og en grundig undersøkelse fant jeg flere områder enn bare nakken som behøvde hjelp. Hos en osteopat er samtalen et viktig verktøy for å få vite hvordan plagende og eventuelle andre skader kan ha oppstått. Jeg fortalte vedkomne om «stresspust». Jeg opplevde at han pustet med skuldrene og snakket på innpust. Utpusten var så å si fraværende.

Det viser seg at trykkforholdene mellom buk og brysthule endres ved «stresspust», og når dette skjer påvirkes hele kroppens sirkulasjon negativt. Hele kroppen behøver sirkulasjon, og pustemuskelen, i tillegg til hjertemuskelen, er en av de viktigste faktorene for å distribuere friskt og næringsrikt blod til cellene i hele kroppen vår.

 

Pustemuskelen

Det mange ikke vet er at vår viktigste pustemuskel sitter rett nedenfor lungene og danner skillet mellom bukhulen og brysthulen. Denne blir ofte kalt mellomgulvet eller diafragma på fagspråket. Det er en tynn og kuppelformet muskel som er skapt for god bevegelse. I hvilestilling ligger diafragma oppe i brysthulen. Når vi puster inn, trekker muskelfibrene seg sammen og muskelen beveger seg nedover og utover. Og ettersom diafragma er koblet til alle indre organer, som hjerte, lever, nyrer, tarmer og ryggrad vil god innpust resultere i en naturlig «massasje» av de indre organene. Dette er årsaken til at magen utvider seg når vi puster inn. På denne måten kan «stresspust» og dårlig bevegelse i diafragma påvirke tarmfunksjonene direkte. Det var dette jeg mistenkte var problemet med fordøyelsen til pasienten jeg hadde innom klinikken.

 

 

En undervurdert egenskap

Pusten er undervurdert, både av helsepersonell og blant folk flest. Vi puster i gjennomsnitt et sted mellom 15 – 30 000 ganger i døgnet, og det er den eneste funksjonen i kroppen som er både bevisst og ubevisst. Dyp og god pust er viktig for både vår fysiske og mentale velvære. På en annen måte kan vi si at pusten er et barometer for våre sinnsstemninger. Små endringer i pusten kan utgjøre store forskjeller i hverdagen. Det fantastiske er at pusten er gratis og det er mye du kan gjøre på egenhånd. Enten om det er på hjemmekontoret, på jobben, bussen, toget, gymmen eller i skogen. Egentlig hvor som helst. Men, før vi kan endre pusten, er det et godt utgangspunkt å bli klar over hvordan vi puster.

Prøv denne enkle øvelsen

Et eksempel på hva du kan starte med å gjøre: Start med å lukke øynene og finn et rolig punkt i deg selv. Prøv å observere pusten. Bli klar over at du puster inn. Og ut. Du kan gjerne legge en hånd på brystet og en hånd på mellomgulvet. Kjenn etter bevegelse samtidig som du puster. Hva opplever du? Hva beveger seg? Brystet eller magen? Kanskje begge? Er det lettere å puste ut eller inn? Du kan gjerne notere observasjonene.

Samspillet i kroppen

Ved overfladisk- eller stresspust vil nakken etter hvert bli overarbeidet. Dette skjer ved at musklene i nakken må jobbe ekstra hardt for å ekspandere brystkassen ved innpust. Når diafragma er anspent og inaktiv må hals- og nakkemuskelaturen rett og slett ta over jobben. Dette kan føre til at nakken blir smertefull og anspent. Vedvarer dette kan det føre til for eksempel hodepine og lavt energinivå.

Etter flere behandlinger opplevde pasienten at plagene forsvant mer og mer. Energinivået økte i takt med at ansiktet ble fylt med glede. Hos denne pasienten jobbet jeg mye med å fjerne spenningene i nakke, rygg og i selve pustemuskelen. Tillegg til bevisstgjøring av eget pustemønster. Samtidig utforsket vi aktuelle hjemmeøvelser som var overkommelige slik at han kunne fortsette hjemme på egenhånd.

Mister man energinivået, mister man som regel både gleden og motivasjonen av å være i aktivitet. På den måten kommer man raskt inn i en ond sirkel som opprettholder og forverrer tilstanden. Heldigvis fikk vi i dette tilfellet rettet opp i ubalansen før det utviklet seg videre.

Dette er et eksempel på kroppens fascinerende samspill. Vi på Akupunkturhuset vil i tiden fremover presentere nye spennende temaer og artikler. Så følg med. Osteopat i Oslo sentrum. Fordøyelsesproblemer. Pustebesvær.

I mellomtiden kan du lese mer om osteopati som behandlingsform her.

 

Stéphane Sterk

Osteopat D.O. MNOF
Akupunkturhuset

Svarthvitt bilde av kvinne med bar rygg som får osteopatisk undersøkelse. Tekst på bilde "Vi finner sammenhengen mellom plagene, kroppen og hverdagen til pasienten".

Hva er osteopati?

Vi finner sammenhengen mellom plagene, kroppen og hverdagen til pasienten. Som osteopater må vi ha en helhetlig forståelse av pasientens smerter og plager for å bidra til bedring. Vi bruker derfor god tid både på pasienten og dens helse – med hendene våre som en viktig del av behandlingen.

Osteopati som helseprofesjon

Osteopati er en helseprofesjon som baseres på vitenskapelige og kliniske fag. I lys av den biopsykososiale modellen undersøker og behandler osteopaten med utgangspunkt i at god helse ikke bare er fravær av sykdom, men også smerter og funksjonsplager i muskel-og skjelettsystemet. Osteopati søker gjennom behandling av dette å fremme pasientens evne til å hjelpe seg selv. Behandlingen er trygg og individualisert – og egner seg for pasienter i alle aldre.

Osteopaten vil sammen med deg lage en plan for dine behandlinger, hva du kan forvente og hva du selv må ta ansvar for.

Dersom du velger å gå til en av våre registrerte medlemmer (Osteopat MNOF), så vil du møte en godt utdannet og faglig oppdatert osteopat. Medlemmene er også forpliktet til våre yrkesetiske retningslinjer.

En osteopat oppsøkes ofte ved følgende smerter og plager i muskel- og skjelettsystemet:

  • Rygg-, bryst- og nakkesmerter
  • Skulder-, albue- og håndleddssmerter
  • Hofte-, kne-, ankel- og fotsmerter
  • Hodepine, svimmelhet og balanseproblemer
  • Bekkensmerter og andre plager i forbindelse med svangerskap
  • Funksjonelle plager hos spedbarn
  • Akutte- og belastningsrelaterte plager
  • Idrettsskader
  • Fordøyelsesproblemer
  • Pust- og stressrelaterte plager

I tillegg til dette kan osteopater oppsøkes ved funksjonelle mage-, tarm- og urinveisplager, fordøyelsesbesvær, halsbrann og sure oppstøt, tung pust og pustebesvær.

Behandlingen

1. En grundig samtale

En osteopat starter alltid med en samtale om deg og en grundig gjennomgang av din sykehistorie (anamnese). Her er det viktig at du med egne ord beskriver dine smerter og plager. Underveis vil osteopaten stille oppfølgende spørsmål relatert til eventuelle sykdommer, tidligere plager, søvnproblemer, stress og så videre. På denne måten får vi som osteopater all den informasjonen vi trenger for å finne sammenhengene mellom dine plager, din kropp og din hverdag.

Vi tar oss med andre ord god tid til å bli kjent med deg. Det er denne samtalen som legger grunnlaget for videre undersøkelser, og som muliggjør en individuell behandling. Alle medlemmer av Norsk Osteopatforbund er lovpålagt taushetsplikt og journalføring.

2. Undersøkelse av hele kroppen

Vi starter alltid med en klinisk ortopedisk- og nevrologisk undersøkelse, dette gjør vi for å forsikre oss om at det ikke foreligger alvorlige underliggende sykdommer (brudd, etc.). Her bruker vi nasjonale og internasjonale anbefalte retningslinjer. Vi tar stilling til om det er trygt for oss å behandle deg – og hvis det skulle være grunn til mistanke om underliggende sykdom henviser vi deg videre til spesialist for videre utredning.

Osteopaten gjennomfører en grundig undersøkelse av hele kroppen. Osteopaten jobber ut fra de fem osteopatiske modellene som tar for seg alle kroppens systemer. Eksempler på dette er muskel- og skjelettsystemet og sirkulasjonssystemet. Vi finner frem til eventuelle forandringer og vurderer om det finnes en sammenheng mellom dette og de plagene du kommer med.

3. Helhetlig behandling

Kroppen vil hele tiden tilpasse seg indre og ytre stressfaktorer, både fysiske og mentale. Dette betyr blant annet at en feilfunksjon et sted kan bidra til smerter et annet sted. Det er derfor vår jobb å finne denne sammenhengen, behandle deg og være din individuelle problemløser.

Dette er osteopati.

For å lese mer om osteopati, og mer om vår osteopat Stephane.